Knipeøvelser

Gårsdagens sommerfest ga rikelig anledning til å beundre alle Herlighetens flotte parseller.  Plener, terasser, stenbed og balkonger og alt fra okra til rosenkål i kassene.  Jeg gir meg helt over.

Jeg tenkte jeg skulle kommentere et par ting.  Det første er at mange ikke har tynnet frøplantene sine.  Etter litt søking på netter forstår jeg at det er mange som synes at dette er en hjerterå praksis og som vegrer seg for å drepe sine små hjertebarn på denne måten.  Det er bare én ting å si til dette: skjerp dere, det er bare grønnsaker!  Hvis dere ikke tynner får ikke plantene nok plass til å vokse seg store og avlingen blir elendig.

Tynning kan skje i to omganger.  I første omgang tynner du de små frøplantene slik at det blir et par centimeter mellom dem.  Når plantene har vokst og det blir trangt igjen, tynner du en gang til slik at det blir god plass til hver plante.  Se for deg det ønskede resultetet.  Et kålhode tar mye plass, så da må det være god avstand mellom plantene. Minigrønnsakene du har dratt opp kan du, som jeg har nevnt før, bruke i salaten.  Kom igjen, knip tak rundt planten og dra rett opp!

Den andre tingen jeg tenkte jeg skulle skrive litt om er stell av tomater.  Det var noen nokså slitne eksemplarer rundt omkring (tomatplanter altså), og mange har ikke knepet av "tyver".

Tyver er små skudd som utvikles der gren møter stilk, og de stjeler næring fra de flotte tomatene dine.  Cherrytomater får ikke slike tyver, så hvis du bare har slike behøver du ikke å tenkte mer på saken, men hvis du har store tomater må du knipe av alle tyvene du finner.

Tomater trenger jevn vanning og godt med gjødsel.  Hvis det er tørt i en periode og så godt med vann kan tomatene sprekke.  Skallet klarer ikke å følge med veksten inne i bæret.  Hvis planten ikke får nok gjødsel blir bladene fort gule.  Pass også på at det er luftig både rundt og i planten.  Det er med på å forebygge sykdom, men hvis tomatene dine ikke får nok vann og gjødsel er det stor fare for at de blir syke uansett. Dette kalles omsorgssvikt og er mye verre enn tynning spør du meg,  Men det gjør du muligens ikke.

Når planten har vokst seg stor og har fått fem blomsterklaser kniper du av toppen på planten.  Da er det håp om at alle tomatene kan rekke å modne før det blir for kaldt - engang i september - men det er lenge, lenge, lenge  til.

Tone

Stikling, prikling og kanskje hypping?

Har du husket å prikle stiklingene dine?  Ikke det?  Fint.  For det skal du nemlig ikke gjøre.  Da er du skikkelig noob.

En stikling er en plante som du lager ved å bryte en gren av en annen plante og sette den i vann slik at den får røtter. Ikke alle planter kan formeres ved å ta stiklinger.  Det funker bra på geranier og fuchsia, men ikke på sommerblomster og grønnsaker.   Prikling er å ta de små frøplantene du har sådd, og som nå står i tette nyspirede klynger, og potte de om slik at de får bedre plass og kan vokse seg store. Dette er en helvetes fiklejobb.  Hvis du har sådd rett i kassene skal du bare tynne plantene dine.  Dra opp de minste plantene slik at de store får god plass og ikke må slåss om lys, vann og næring. Tynning kan gjerne gjøres i to omganger.  Først tynner du slik at det blir et 1 - 2 centimeter mellom hver plante.  Når de begynner å bli store kan du tynne en gang til slik at det blir god plass til hver gulrot, rødbete eller salathode.  Det du drar opp kan du jo spise. Minigulrøtter og redikker smaker godt og ser lekkert ut i salaten.  

NOK VANN?

Jeg fikk et spørsmål om hva som var nok vann (OMG!).   

• Nyplantene planter og små frøplanter må ha mer vann enn godt etablerte.
• I varmt vær må du vanne kassene dine ofte; hver andre til tredje dag og hvis plantene er helt nyplantet må du vanne hver dag. 
• Vann grundig.  Hvis bare det øverste laget med jord blir fuktig vil røttene strekke seg oppover og ikke nedover.  Da blir de veldig sårbare for tørke. Stikk fingeren i jorda så kjenner du hvor langt ned vannet har nådd. I tillegg blir du en jordnær og fornuftig person. 
• Sjekk om plantene dine har det bra.  Stryk over dem med flat hånd.  Da merker du med en gang om de er er spreke eller slappe.  

Frøplante med to frøblader

EN TING TIL

Vokser plantene dine?  Hvis frøplantene dine står stille eller begynner å bli litt gule er det tegn på at de får for lite næring. De to nederste bladene skal bli gule når planten utvikler seg videre.  Dette er frøblader og de dør etterhvert som planten vokser. Så hvis det bare er frøbladene som gulner så kan du slappe av. Hvis ikke må du gjødsle. Gjødsle, gjødsle, gjødsle. 

Jeg kjenner at jeg er i ferd med å få hagegurusyndrom.  Hodet mitt eser. Jeg tror noen snart må spørre om noe vanskelig.  Noe om hypping kanskje? 

God night and good luck.   Tone

Plantebyttedager

Som mange sikkert allerede har observert har det begynt å gro skikkelig i mange av kassene!

Noen steder vokser ting så tett at plantene ikke får plass nok til å utvikle seg skikkelig. Derfor vil vi arrangere plantebyttedager, så vi kan dele på det vi har av overskuddsplanter.

Tidspunktene blir:

Søndag 10.6 klokken 18 og torsdag 14.6 klokken 18.

Vet du ikke hvordan man tynner? Tone kommer til å legge ut et innlegg på bloggen med noen praktisk tips i løpet av de nærmeste dagene.

Se som det spirer!

Ellers kommer du helt sikkert til å møte på andre tynningsinteresserte begge dagene. :)

Vi sees!

Jeg kjenner lusa på gangen

En av våre verste fiender

Nå spirer det fint i mange kasser og det er på tide å forberede seg på bladlusa, gulrotsugeren og kålsommerfugllarvens herjinger.

Det finnes mange skadeinsektene i norske grønnsakshager.  I tillegg til de jeg allerede har nevnt har vi teger, kjølmark, stankelbenlarver, snegler, oldenborrelarver, kålfluer, jordlopper, jordflylarver. trips og mange fler, men bladlusa er nok det vanligste.  Bladlus kan være grønne eller svarte og du må regne med å få nærkontakt med noen av dem i løpet av sommeren. Det finnes mange gode og uskadelige midler man kan bruke mot bladlus. Jeg har forsøkt grønnsåpevann, skummet melk og neslevann med varierende resultat, men jeg synes at det er den håndfaste metoden som funkter best:  Jeg bare knuser de flate med fingrene.  Det enkleste er ofte det beste. Hvis du synes det er ekkelt å få hendene fulle av most bladlus så kan du jo bruke hansker. 

Uansett hvilken metode du velger så sørg for å inspisere plantene dine jevnlig etter bladlus og andre uhumskheter.  Sjekk blader som krøller eller kruser seg og fjern larver og egg hvis du finner noen, og husk at jo friskere og sunnere plantene dine er, jo bedre rustet er de til å motstå angrep fra skadedyr.

På www.agropub.no finner du masse informasjon om hvilke grønnsaker som er utsatt for skadedyr og hva du kan gjøre for å beskytte plantene dine.

God jakt!  Nå går jeg ut i sommernatta for å drepe snegler.  

Tone

Rapport fra et drivhus på Tøyen

Søndag 3. juni er det vårtreff i Botanisk Hage (http://www.botaniskhagesvenner.no/vartreffet). Da selger Botanisk Hages venneforening alle de plantene de har sådd, priklet, stiklet, podet, vannet, gjødslet og stelt gjennom en lang vinter.  Som selvoppnevnt representant for Herligheten fikk jeg en eksklusiv "preview" på årets kolleksjon.  Drivhusene på Tøyen er fulle av det meste en nyslått parselleier kan ønske seg.  De har alt fra engletrompet til gressløk.  Selv om jeg brukte en del tid til å svime rundt blandt eksotiske godbiter klarte jeg også å notere meg noe av det som kan egne seg for en vanlig norsk kjøkkenhage. Utvalget av urter er helt utrolig.  Prisene pleier å være veldig rimelige, og de tar kort.  Vær tidlig ute og husk albuebeskyttere. Det blir kamp om godsakene:

Planter merket med F er flerårige.

Basilikum (Flere varianter)

Bjørnerot (Gammel norsk krydderurt.  Aromatisk og vakkert bladverk.  Sprer seg lett. F)

Chilipepper (Flere varianter)

Fenikkel (To varianter; vanlig og bronsefenikkel.  Nydelig bladverk. Smaker lakrisaktig.  Veldig godt til kylling og i fiskesuppe)

Bergamot (Også kalt hestemynte.  Særlig kjent som smaksttilsetningen i Earl Grey te. F)

Hagekjørvel (Blir en stor og vakker plante.  Smaker lakris. F)

Isop (Svakt bitter. Ble brukt som medisin. F)

Karve 

Kvann (Stor og flott. Gammel kulturplante. Lite brukt i våre dager. F)

Kinesisk gressløk

Lavendel (F)

Luftløk

Løpstikke (Bladene smaker selleri. Kan bl.a brukes i supper, på nypoteter og i pølsevann. F)

Malurt (Vakker urt.  Smaker bittert. F)

Eplemynte (Nydelige grågrønne blader.  Smaker mynte og eple.  Alle myntesorter sprer seg veldig lett, så plant i potte som du setter ned i jorda. F)

Grønnmynte (Ren myntesmak. F)

Ingefærmynte (F)

Peppermynte (F)

Oregano (Pizzakrydderet framfor noe.  Veldig lett å dyrke. F)

Persille 

Physalis (Veldig gøy å dyrke.  De modner også i vårt klima. Vakker plante.)

Pipeløk

Prærieløk

Ramsløk (F)

Kamille (Til te.  Prestekragelignende blomster).

Rosmarin 

Salvie (Litt såpeaktig smak. Godt til svinekjøtt. Kan klare seg gjennom en mild vinter.)

Ananassalvie (Fantastisk duft av ananas, men jeg kan egentlig ikke komme på så mye å bruke den til.)

Sar (Kalles også bønneurt fordi den letter fordøyelsen av bønner.  Demper kållukt. Kan klare seg gjennom en mild vinter.)

Sikori (Kaffeerstatning under krigen. Æsj.  Pene, blå blomster. F)

Sitronmelisse

Stevia (Planten som kanskje blir vårt sukker i framtiden. Øker ikke blodsukkeret.)

Estragontagetes (Små, gule blomster.  Plant sammen med grønnsakene så holder den utøy i sjakk)

Kryddertagetes (Samme som over)

Timian

Kryptimian

Sitrontimian

Puh!

I tillegg har de selvfølgelig et fantastisk utvalg av stauder og sommerblomster. (Stauder er blomster som lever i mange år.  Sommerblomster dør om høsten og må plantes eller sås hvert år.) 

Tone

Vann i Herligheten!

Nå er det vann i kranen i Herligheten. Så dere kan sette i gang med å plante og så. Lykke til!
Sola varmer godt denne uken og værmeldingen er strålende. Gode vekstforhold, så husk å vanne gjevnlig!
PS: Les blogginnlegget under om næringstilførsel og tigerjord før du sår!
Vibeke:-)

NB! FØRSTE JORDPRØVER VISER NÆRINGSFATTIG JORD

NÆRINGSFATTIG JORD
Vår venn Erik fra Bioforsk er igang med jordprøver.  Det tar 1-2 uker før vi har resultatene, men han har gitt oss en umiddelbar tilbakemelding på at den jorda vi bruker i bunnen inneholder mye sand og grus og derfor er nokså næringsfatting.  Det er ikke noe problem, vi kommer jo til å gjødsle, men han mente det var lurt å blande i mer tigerjord.  Dere som ikke allerede har sådd bør blande tigerjord inn i de øverste 20 com med jord.  Jo mer jo bedre.  

MER OM MYKORRHIZA
Her er en litt mer grundig bruksanvisning fra Erik:
Bruk ca 1 spiseskje av mykorrhizaen under fordyrkede planter og spre i bunnen av plantehullet.
Hvis du skal så strør du ca 2 ss per meter rad  (plasseres ca 3 cm under frøene)
OBS!: Ingen efffekt på redikker, kålplanter og beter, men fin for salat, løk/purre, erter, squash, gresskar, urter, tomat, jordskokk os.v
Gjødsel blandes inn i jorda under frø/planter ( før mykorrhizaen) i litt større mengder: 3 ss pr fordyrket eller 6 ss pr meter rad ved såing.


STÅ PÅ!
Tone

første planter i Herligheten

Jordbær, gulrot og kål

Jordbær er kjempefint å dyrke i pallekasser, men har du vurdert månedsjordbær?  Månedsjordbær er kultiverte markjordbær.  I motsetning til vanlige jordbær produserer de helt fram til frosten kommer og mange sorter har søte rosa blomster.

Hvis du planlegger å så gulrøtter bør du blande sand i jorda.  Da trives gulrøttene best.  Gulrøtter er fint å plante sammen med purre.  De trives sammen og du utnytter plassen maksimalt. Da får du mer plass til jordbærene dine, og aspargesen.

Alle kålplanter (blomkål, hodekål, brokkoli osv) tiltrekker seg veldig mange skadedyr.  Derfor er det lurt å dekke plantene med fiberduk eller dyrke i plasttunell.

Tone

Mat og jord der du bor

Majoboprosjektet (MAt og JOrd der du BOr) er et initativ fra Gaia Arkitekter og målet er å skape et nettverk av 1000 økologiske hager i dyrkingssesongen 2012 og dermed gi et synling bidrag til den offentlige nasjonale dugnaden for å nå 15% økologisk dyrking og forbruk innen 2020.  Prosjektet avsluttes med et seminar torsdag 30. august på DogA.  

Meld på din parsell!  Det eneste du behøver å gjøre er å skrive litt om hagen din.

Du finner påmeldingsskjema her:

http://gaia-agenda.no/matogjord/pamelding.html

Hvis alle parselleiere melder på sin hage oppfyller Herligenheten alene hele 10% av målsettingen.

Tone

Så, så, ingen grunn til panikk.

Noen vekster er det for sent å så nå, men fortvil ikke, såkalenderen på www.solhatt.no gir deg fine tips om hva du fortsatt kan så.  Salat, ruccola og reddiker kan du så flere ganger i løpet av sesongen, og setter du potetene sent, vel, da får du nypotetene om høsten.  Godt det og.

Åpen dag på Ås

Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har åpen dag på fredag 18. mai kl. 11.00 - 15.00.  Hvis du er ute etter små grønnsaksplanter til parsellen din så bør du ta deg en tur.  De skal bl.a dele ut flere brassica-varianter.

http://www.umb.no/konferanser/artikkel/fascination-of-plants-day

Rabarbra

Jeg fikk mange spørsmål om rabarbra på dugnaden på søndag.  Det er tydelig at mange vil ha det.  Rabarbra er veldig lett å dyrke, og hvis du fortsetter å skjære  kan du høste nye spede stilker langt utover sommeren.  Gamle stilker inneholder for mye garvesyre til at det er tilrådelig å spise dem.  De  vanligste rabarbraslagene har rød/rosa stilker som er grønne inni.  Såkalt jordbærrabarbra har stilk som er rød hele veien gjennom.  Det gir fantastisk fin farge på saft og suppe.  I tillegg har denne typen rabarbra litt svakere vekst, noe som kan være en stor fordel i en parsellhage på 5 kvadrat.  Jordbærrabarbra er nesten umulig å få tak i, men jeg tror jeg har fått napp hos Genressurssenteret.  Håper å kunne tilby noen planter i slutten av uka.